(Eller i alle fall slutten på helga og begynnelsen på en ny uke.)

Søndag 1. september møtte oss med strålende vær og ingen tåke
.
Disse dagene er det ikke mange av her på øya og muligheten for å komme seg av gårde på tur måtte benyttes.

De første som strøyk av gårde var Espen og Tyson.
Det bar nordover over Koller- og Johan Hjortfjellet
. Så ned i Hermansenskaret.
Her var Tyson overbevist om at turen skulle ende opp ved Bjørnebo og hadde stø kurs dit.
Men Espen hadde andre planer.
Så bar det opp over Småhumpen og ned til Torkelsenskaret og Casa-Blanka.

Espen på toppen av Småhumpen

Her var det tid for matpause før turen gikk i sørlig retning over ”Småhumpen Airport” og til Bjørnebo
.
Tyson hadde som vanlig funnet noe i fjæra som han absolutt skulle ha med ”hjem”.
Vel fremme på Bjørnebo ble hytta varmet opp (og røyklagt da det var satt inn ny ovn) og middag ble inntatt.

Bjørnebo

Kaare-Martin var den neste som la i veg.
Kursen ble satt rett vestover og ned til Bjørnstranda. Her ble strandlinja fra nord til sør utforsket.
Kameraet hang selvfølgelig på feil plass da han kom over to tyvjoer som jaget en fjellrev.
Trolig en av ”husrevene” som har besøkt stasjonen flittig tidligere i år.

Etter middag og dagens værobservasjoner var det Christian og Bjørn Ove som hadde behov for luft.
Kaare-Martin kjørte begge til Bjørnebo med båt der det var ”vaktskifte”.
De nyankomne overtok Tyson + satelittelefon og Espen fikk så båtskyss hjem for å melde været til korrekt tid.
Kaare-Martin forberedte seg på nattevakt med å få noen timer på øyet.

Båtføreren på tur ut fra Bjørnebo

Selv om Tyson protesterte, ble han nødt til å følge med Christian og Bjørn Ove nordover langs stranda motsatt veg av det han hadde gått tidligere på dagen.
I strålende kveldssol ble ruta lagt over Småhumpen, denne gang fra nord mot syd.
Iflg. Bjørn Ove er ikke solnedgangen over Edgeøya det verste man kan henge øynene på.

Solnedgang over Negerfjellet helt syd på Edgeøya.

Mens ”gutta på tur” gikk i retning Bjørnebo og overnatting der, ringte telefonen på stasjonen og Nordsyssel meldte sin ankomst.
De var på årets rundtokt og skulle innom Hopen på inspeksjon.
De av oss som nå var på stasjonen ble invitert om bord på lunch dagen etter.
Dette passet jo svært bra da kokken var avgåre på tur.

Mandag formiddag landet Airlift pent på helipaden og hadde med seg fire personer fra sysselmannskontoret
.
Det ble tid til en inspeksjon av stasjonen og litt handel i ”Hopen Post & Butikk” før det var klart  for lunch om bord på Nordsyssel
.
Transporten til og fra skipet sto sysselmannen for og  Kaare-Martin var svært fornøyd med at han slapp å sette stasjonens egen båt på vannet nok en gang

.
På toppen av alt fikk vi og med oss nesten ferske aviser og fersk melk hjem.
Stor takk til SMS og besetningen på Nordsyssel for alt dette.

Airlift på helipaden

Mens dette pågikk hadde Christian og Bjørn Ove blitt vekket av helikopterdur.
Tyson hadde etter en god natts søvn nå fått kreftene tilbake og var klar for hjemtur over Johan Hjort- og Kollerfjellet.
Etter en drøy klatring opp til 306 moh. var det to fornøyde turgåere som kom ruslende inn på tunet etter knappe tre timer.

Noen timers marsj på mose og stein kan nok gi noen og enhver støle muskler. Men etter en tur i badstua og litt ”isbading” i løpet av kvelden er vi nå igjen klare for en ny uke her på Hopen.

Torsdag i denne uka gledet vi oss til middag. Etter lang tids lengting og en del misunnelse, kunne mannskapet sette tennene i sprøstekt røye fra Bjørnøya. Før sommerbåten skulle legge ut på sin tur ringte vi ned til Bjørnøya og hørte om de kunne avse noen røyer fisket på øya der. De hadde ikke kommet seg ut for å fiske pga. dårlig vær men skulle se om de ikke fikk det til
. Å joda, da sommerbåten kom til Hopen, var det første som kom i land sammen med første båtlanding med folk, en stor pose med flotte eksemplarer av røye. Den hadde blitt fisket bare et par dager før og var derfor blodfersk. Tennen begynte allereda da å løpe i vann, men vi måtte vente til alt styret rundt sommerbåten hadde lagt seg. Og endelig kom røya på menyen

. Perfekt stekt i godt smør, med passe syrlig agurksalat, smørkokte gulrotter og en fyldig rømmesaus til, ble middagen denne dagen høynet til et gastronomisk høydepunkt. Våre tanker gikk til Bjørnøya, samtid som at røya smeltet på tunga og gled ned. Tusen takk for den flotte fisken, Bjørnøya!

Bjørnøyarøye

Den 28. august 1978 fløy et sovjetisk Tupolevfly med en besetning på 7 personer inn i fjellveggen, ca 2 km sør for stasjonen på Hopen. Alle 7 om bord omkom og vrakrester ble funnet i fjellsiden ned mot sjøen, samt oppe på platået Heniesalen
. Noen dager ble de en spent situasjon i området da sysselmannen på Svalbard ville undersøke det som hadde skjedd samtidig som et sovjetisk skip med 2000 soldater om bord la seg til utenfor øya
. Til slutt ble det til at to representanter for Sovjetunionens ambassade og konsulat i Oslo ble med sysselmannen som observatører i sine undersøkelser

. Når dette var over fikk mannskapet om bord i det sovjetiske skipet gå i land og hente vrakdeler
.
Årsaken til at flyet fløy i lav høyde over øya ble ikke funnet og er fortsatt et mysterium. Det er synd at 7 mennesker måtte gi sitt liv i ulykken som i dag skjedde for 35 år siden.

Stasjonssjefen og kokken gikk en tur bort til området der hendelsen skjedde og mintes ulykken til ære for de omkomne og deres pårørende.

I tåka øverst på bildet fløy flyet inn i fjellveggen. Vrakrester kan sees både oppe på toppen og i siden under
. En kan skimte deler på dette bildet.

Det var et fly av denne typen som krasjet i fjellsiden på Hopen i 28. august 1978.

Du kan lese mer om denne flytypen på Wikipedia.

Normalt bytter man ut hele besetningen på ishavsstasjonene til Meteorologisk Institutt hver 6
. måned.
Denne gangen måtte «gammelsjefen» stå i ti uker ekstra og ny stasjonssjef kom opp med sommerbåten.
Kåre H. Solhjell får nå et etterlengtet fastlandsopphold før han rett før jul kommer tilbake for en ny vinterkontigent
.
I mellomtiden er det Christian Eriksen som skal styre stasjonen etter beste evne.

Avtroppende

Påtroppende

Bjørn Ove, Kåre og Kaare Martin venter på det som kommer (Foto Espen Halvorsen)

Hopen Meteo. får sin årlige forsyning av varer med det vi populært kaller sommerbåten.
Det er Kystvakta som har denne oppgaven. De tar turen til Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen med proviant, materialer, reservedeler og ikke minst drivstoff til aggregatene
.

I år var det KV Harstad som ankom øya den 16. august. i 09-tida på morgenen.
Etter et par timers tid var de første varene på stranda
.
Kl. 03 på natta var alt kommet vel i land og det var klart for en velfortjent pause.

Vel fremme i fjæra var det bare å hekte Ranaen på traktoren..
. (Foto: Espen Halvorsen)

…og dra den på land (Foto Stig Paulsen)

Med på båten var også folk som foretok service og vedlikehold på mye av stasjonens utstyr

.
Bl.a. ble det montert ny dagtank til aggregatene da den gamle var moden for utskifting.
De fleste av besetningen på Kystvakta var i land

. De fikk omvisning på stasjonen og 10 stykker var spreke nok til å kaste seg ut i Ishavet.

Kystvaktgutta gjør seg fortjent til nakenbadediplom. (Foto: Espen Halvorsen)

Etter drøye to dager på stasjonen var det tid for avreise.
Siden sjøen på østsiden av øya hadde tatt seg opp var det ikke mulig å komme ut til KV Harstad ved stasjonen
.
Utstyret som den enkelte hadde med seg ble lastet opp i sekker og kasser.
Til og med stasjones sykebåre ble tatt i bruk.
Deretter var det bare å ta beina til hjelp og komme seg over til vestsiden der sjøen var roligere.
Når en kilometers marsj var unnagjort ble det en del venting før Kystvaktas MOB-båter kom og hentet de som skulle avgårde.