Riktig god påske fra alle oss på Hopen

God påske fra Smith, Voronin, Bjørn, Ragnar, Bølge, Gisle, Erland, Ted, og Krækling – Foto: Bjørn

Da skriver vi slutten av mars 2018 og påsken er godt i gang både på fastlandet og her oppe på Håpets øy. Vi har vasket, pyntet med gult, smurt skia, funnet fram sjokolade  og solo og ser fram til deilige dager.

 

Stasjonen i skikkelig påskevær. Isen har dessverre trukket seg utover – Foto: Bjørn

 

 

Isens veier er uransakelige, og som sagt tidligere: «Ein skrugard kank’je vara evig, …». Den forsvant igjen for noen dager siden, uten at vi skjønner hvorfor. Men, vakkert er det uansett og den ligger der ute i horisonten. Nå ser det ut til at det fryser til og presses inn igjen.

 

 

Hundene fortjener også litt oppfriskning til påske, så nå har alle fått ny halm i sengen. Det ser ut som de er veldig fornøyde. Alle har stort sett holdt seg inne det siste døgnet.

Isolasjonen hjelper nok litt. Kanskje derfor Voroning stort sett sover ute? – Foto: Ted

Snø og is spas ut fra «entreen». Utrolig hvor rent og fint de har det inne i huset! – Foto: Ted

Så er ny halm på plass i innerste rommet. Så får vi se om de han setter pris på det. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De siste dagene har vi også hatt noen isbjørner innom. Dessverre kom en av dem halvannen time for sendt til gruppefotoet vårt.

Yezz, der har vi Smith! – Foto: Ted

Vent på meg da! – Foto: Ted

Men, hvor ble han av? – Foto: Ted

Av en eller annen grunn ser det ut til at bamsene har lagt sin elsk på Smith. Kanskje det går gjetord om han på øya? Han får umåtelig mye oppmerksomhet når de kommer innom. Heldigvis tar han det med stor ro og sier ingen ting.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

GOD PÅSKE!

Påskestemning på Hopen – Foto: Ted

Share

Den faste besetningen – våre herlige 5 hunder

En herlig tillitsfull flokk: Bølge, Gisle, Krækling, Voronin og Smith – Foto: Ted

En av grunnene til at det er så flott å være her oppe, er våre 5 firbente venner. De har alle sine særtrekk og er utrolig flotte å ha med på tur, prate med eller bare ha i nærheten. De er alle nevnt på hjemmesiden  med en kort introduksjon, men vi vil gjerne utdype litt mer om hva de betyr for oss.

Hovedgrunnen til at vi har hunder her oppe er at de skal være isbjørnvarslere. Dagens faste besetning har nok ikke tatt det helt inn over seg, for dukker det opp isbjørn ligger de alle musestille dypt inne i hundehusene sine. Men, vi kan leve med det, da de ellers er veldig sosiale og tillitsfulle.

Et annet fellestrekk med dem er at med en gang de slippes løs fra lenkene, løper de over til naboene og tisser på hundehusene og i matskålene til hverandre. Om dette er en form for hersketeknikk eller helt vanlig omgang, er vi usikre på. I tillegg er det selvfølgelig viktig for dem å sjekke ut matskålene til hverandre: «Det kan jo være at de andre har fått noe ikke jeg fikk, eller at det er noe mat igjen i skåla.»

Her får dere en kort beskrivelse av hver og en av dem, slik vi har lært dem å kjenne.

Bølge – Stasjonens gladgutt (snart 9 år – kom til hopen i 2012) 

Bølge er en kar som bare yrer av glede når du nærmer deg – Foto: Ted

Dette er stasjonens gladgutt. Har aldri møtt en hund som alltid er så gira og glad når du kommer ut på plassen ved hundehuset. Da skal han ha kos og overgir seg totalt til deg. Han er vel egentlig sjefskoser’n, for er det andre som blir kost med kommer han i mellom for å sikre seg kosen.

På tur er han bare nysgjerrig og ligger gjerne flere hundre meter foran for å sjekke hva som kan finnes av spennende spor og lukter. Han er alltid første man hjem, gjerne 10-15 min før alle de andre.

Ellers så drømmer han nok egentlig om å være en innehund og er sjeleglad hver gang han får være med på overnattingstur. Da får han lov til å sove inne, og når vi ikke følger med hopper han gjerne opp i senga.

Nå er jo noe av hensikten med disse hundene at de skal varsle isbjørn, men det er nok ikke deres sterkeste side. Når det er sagt, så er nok Bølge den eneste som har hatt skikkelig nærkontakt med isbjørn, da han har ligget fastklemt mellom bjørnelabbene og fått bamsekos. Ser likevel ikke ut som han har fått skrekken, for han ser ikke ut til å være redd isbjørn når den har vært i nærheten.

Krækling – Eldst, sprekest og litt sjef (snart 11 år – kom til Hopen i 2011)

Krækling er god til å slappe av, og har noen spesielle lyder for å få kos – Foto: Ted

Han virkelig stinka da vi kom i desember. Han hadde nylig rullet seg i fersk hvalspekk, og var lite fristende å kose med. Etterhvert har den verste lukten blitt borte, men noe henger fortsatt igjen.

Han tror nok han er litt sjef, men gjør ikke mye ut av det. Krækling er også en kosegutt. Han klynker og bærer seg veldig for å få kos.Det høres ut som han har det veldig vondt, men det er nok bare et triks for å få ekstra oppmerksomhet.

På tur er Krækling som Bølge, men kanskje enda tøffere. Han følger lukter og spor opp de bratteste skrenter, ut på de høyeste stup og langt ut på isen. Ellers ligger han også gjerne noen hundre meter foran på alle turer. Litt sånn ensom vandrer som isbjørnen. På avstand har han flere ganger klart å innbille oss at han er en isbjørn. Likevel bryr han seg om andre når det trengs, som når Gisle går seg fast i en skråning. Da tar han ansvar ved å klatre opp og geleide ham ned (Ikke alltid med like stort hell da).

Krækling er også en hund som trives godt inne. Det første han gjør når vi kommer på hyttene er å krype så langt innunder senga som mulig, og der blir han til vi skal dra. Om det er inne-varmen eller isbjørnskrekk er vi usikre på.

Gisle – Alltid med, selv om han sannsynligvis nesten er blind (snart 9 år – kom til Hopen 2012)

Gisle er stasjonens største hund, og vil gjerne helt opp i ansiktet ditt når du koser med han – Foto: Ted

Gisle bor i Storgata 4, ved badstuen, og er veldig glad i hundehuset sitt. Mens de andre ligger en del ute, ligger han dypt inne i hundehuset og er bare ute når det er mat eller han må på do.

Men Gisle sliter litt stakkar.  Vi tror han er neste blind og sliter med å få med seg hva som skjer. For å være på den sikre siden går han alltid rett i hælene på deg på tur. Dvs, han forviller seg litt unna av og til, og da må han geleides litt. Han er livredd bratte skråninger og små kanter/fall nedover. Mens de andre hopper greit ned, står han å klynker og lurer på hvordan han skal komme seg ned. Da må han lokkes, dras eller bæres. Er det for bratt nedover velger han heller å gå bratt oppover, noe som av og til skaper litt problemer.
1. Det blir enda vanskeligere å komme ned
2. Han forsvinner avgårde på egenhånd
3. Vi må følge etter for å være sikker på at han ikke går seg bort.
4. Det kan bli veldig bratt!
Derimot er gleden ekstra stor når han omsider kommer seg ned på egenhånd. Da bare stråler han av stolthet.

Gisle er størst og er også en skikkelig kosehund. Han er veldig glad i mat, og spiser av de andres matfat når han er fri. Særlig fatet til Krækling, som sjelden spiser opp maten sin. Ofte tar han bare med fatet hans bort til eget hundehus, og koser seg der.

Smith – Sjefen for å holde folk våkne (snart 9 år – kom til Hopen i 2016)

Smith er litt beskjeden, men når han får litt tid på seg er han veldig glad i kos bak øret – Foto: Ted

Smith er den ene halvparten av tospannet og brødreparet som er sist ankommet til Hopen. Han er tett knyttet til sin bror, og på tur løper de alltid i to-spann, tett og raskt.

Han er kanskje den mest beskjedne av hundene. Han vil veldig gjerne ha kos, men er ganske beskjeden og reservert. Men, når han har varmet opp storkoser han seg med kløing bak øret og på rompa.

Smith er sjefen for å holde besetningen våken deler av natta. I tide og utide setter han i gang med å ule, og får raskt bror sin med på å lage kor. Til tider får de også med seg de andre hundene.

På tur er han en tillitsfull kar og går nesten hele tiden rett ved siden av deg sammen med broren sin. Vi er usikre på om det er for å passe godt på oss, eller om det er tryggest å gå tett ved deg. Vi tolker det som begge deler og at det gir trygghet og selskap for begge parter.

Voronin – Visesjef for å holde folk våkne (snart 9 år – kom til Hopen i 2016)

Veronin synes det er litt kjedelig å bare ligge stille, og er over seg av glede og lyd når vi skal på tur – Foto: Ted

Voronin er den andre halvparten av tospannet og brødreparet. Han er nok sjefen av de to, og kanskje utfordreren til Krækling. Han er en flott kar som er den som jubler/bjeffer høyest når han ser mulighet for tur.

Han elsker å bli klødd bak venstre øret, og det er så godt at han nesten stuper kråke for å få mest ut av kosen. Han presser seg gjerne inn mellom armer og ben for å få mest mulig ut av kosen.

Som bror sin er han en tillitsfull kar og går nesten hele tiden rett ved siden av deg på tur. I motsetning til Bølge og Krækling sliter han ikke mer enn nødvendig. Stopper vi opp er han rask til å legge seg ned for å slappe av. Sikkert et smart trekk.

Som sin bror er han en ivrig kor-uler om natten. Om han ikke har begynt selv, følger han alltid opp på oppfordring fra sin bror.

Disse gutta er alltid i to-spann når de er ute å løper – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Share

«Ein skrugard kan’kje vara evig, veit du» …

Det stemmer helt sikkert, men akkurat nå er det mye skrugarder der ute.

Fantastisk å skue ut over isen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Under slike forhold er isen og naturen sin egen kunstner, og skrugardene er i alle formasjoner.

Her går det mye opp og ned i isen – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Skrugarder er ingen hindring for å måle is-tykkelse. Utfordringen nå er at den er vanskeligere å gå på, og isen kan være utrygg her og der.

Denne gangen var gjennomsnitt istykkelse ca 140 cm – Foto: Ted

Avstanden ned til vannet og snødybde skal også måles – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Når isen både går opp og ned er det viktig å passe litt ekstra på. Da kan det godt ligge en isbjørn ute i isen nede i en kløft eller bak en skrugard. Men, eneste rekende dyr på isen denne gang, ja gjett …, var ei lita reke.

Ei lita reke fulgte med isboret opp i friluft, og det var sikkert kaldt og tørt. Vi valgte å sende den tilbake ned i hullet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Som nevnt kan isen være utrygg mellom flakene, og det er ikke alltid lett å gå på den trygge sti når det ligger et lag med snø oppå, noen Bjørn fikk oppleve.

Bjørn gikk plutselig gjennom isen. Så her gjør vi alt for å foreta skikkelige målinger – Foto: Ted

Share

Rent vann er viktig

Vannet vi bruker på Hopen kommer hverken i vannledninger fra fastlandet eller lokalt grunnvann. Her hentes det fra småbekker om sommeren og av smeltet snø om vinteren. I og med at vi har hatt forholdsvis lite snø i vinter, har vi til tider vært litt usikre på vanntilførselen.

En skikkelig vanndugnad – Foto: Ted

Uansett, det vannet vi har må vi ta godt vare på, og det innebærer vask og rensing av vanntanken med jevne mellomrom. I og med at snøen hentes med traktor fra oppsparte snøhauger, hender det ofte at det kommer med litt mer en ren snø. Stein, grus, fjær, hundelort, etc. er med på å krydret vannet.

 

 

Restvannet var ikke særlig appetittlig – Foto: Ted

Da tanken var delvis tømt, var ikke vannet veldig appetittlig, men heldigvis har vi god filtrering.

 

 

 

 

Etter at stein og grus var spadd ut, var det slam-suging av siste rest – Foto: Ted

 

Så var det rent og blått! – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Men med tømming, skrubbing, slam-suging og skylling var vannbassenget som nytt.

 

 

 

 

For at snøen skal smelte raskerer, er det lurt med litt vann i bånn – Foto: Ted

Så var det bare å fylle på med ny ren og hvit snø – Foto: Ted

Så går vannsmeltingen sin gang og vi får deilig, rent vann – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Så kan vi glede oss over godt vann i tiden framover. Heldig var vi også, da det kom en del nysnø som vi rakk å samle opp i hauger før den forsvant med «stormen» de siste par dagene.

Oppdatert 20. mars:

Selv om snøen er hvit og fin når du laster den inn i karet, skifter den farge når den smelter! Foto: Ted

Share

Drastisk økning i isbjørnobservasjoner siste døgn.

14 isbjørner observert siste døgn. Dette var over all forventning og helt fantastisk!

Bjørn møter bjørn på Bjørnebo

Oppdaget mange bjørnespor på turen, og særlig rundt hytta – Foto: Bjørn

Bjørn dro i går på hyttetur til Bjørnebo, og fikk en fantastisk isbjørnopplevelse. Først traff han 4 isbjørn i Thorkelsenskaret, da han kom over Småhompen. Da var det tryggest å gå samme vei tilbake.

 

 

 

 

 

 

I dag tidlig fikk han fint besøk, hele 6 stykker vandret rundt hytta.

Et spennende syn å våkne opp til – Foto: Bjørn

Fantastisk kar å få øye på på morran – Foto: Bjørn

Bare å slappe av i hytta mens bamsen lå og ventet utenfor – Foto: Bjørn

Bjørn vant tålmodighets-prøven, og isbjørnen ruslet videre – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Da han gikk hjemover på vestsiden fra Hermansenskaret traff han to isbjørn til. En av de ble litt vel nysgjerrig og måtte skremmes med et knallskudd

Elskovspar på isen utenfor stasjonen

På ettermiddagen kom det ei binne og en hann-bjørn ruslende på isen et par hundre meter uten på isen. De koste seg godt sammen og ble liggende et par timer før de så ut til å rusle sørover.

Så ut som de hadde det veldig koselig der ute. Lå oppå hveranadre og ga hverandre skikkelige bjørneklemmer – Foto: Ted

Share