Hvite vidder, isen i endring og flere isbjørnbesøk

Post-påske pleier ofte å være en flott periode, og det har det vært her oppe i år.

Hvite vidder på Hopen sett fra Iversen-fjellet – Foto: Bjørn

Selv om det ikke er mye snø, er det fortsatt hvite vidder på fjellet. Føret er det så som så med, hardt og skavlete, men på noen områder er det ekstra flotte forhold.

 

 

 

 

Godt å kunne sette spor på Hopen – Fine forhold enkelte steder – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har blitt både kortere og lengre turer vestover, nordover og sørover, og vi nyter det når vi har fri.

Sjefsmurer’n på Hopen har slurva litt her. På vei ned Styggdalen – Foto: Ted

På tur opp på Småhumpen. Litt tindebestigning i et parti – Foto: Bjørn

På vei hjem fra Iversen-fjellet – Følger bjørnespor på isen – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isen er også lunefull. Her har vi hatt is så langt øye kan se med flotte skrugarder i nærområdet. Så plutselig brytes den opp og delvis forsvinner. På områder hvor vi hadde fine forhold for skigåing kvelden før, er all isen oppløst på morgenen. Det gjelder og passe på og ikke gå for langt ut.

Fasinerende krefter i isen – Foto: Ragnar

Isen kan også brukes til sledekjøring. Her med Bjørn, Krækling og Bølge – Foto: Ragnar

Isbjørnen dukket plutselig opp der Bjørn var på sledetur. Her måtte Bjørn skremme bjørn – Foto: Ragnar

…og så en natt løste isen seg opp – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isbjørnen har også vist seg fra den positive siden og avlagt oss besøk så og si hver dag den siste uka. Man blir både ydmyk og fascinert der den beveger seg mellom hundehusene, på brinken eller på isen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å få besøk er alltid en adspredelse i hverdagen. Av og til hender det at det kommer ovenfra, og denne gangen var det et Orion-fly på rekognoseringstokt.

De kommer lavt innover øya og tar kontakt via radio. Et fascinerende syn og hyggelig gest av fpilotene – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Bjørnebo har tydeligvis vært stedet for nærkontakt med kongen av Arktis. Som dere så i tidligere blogg, hadde Bjørn flere innom da han overnattet der for nesten en måned siden.

En spesiell opplevelse å stirre isbjørnen i øynene – Foto: Ted

Den ble veldig interessert og Ted fikk ekstra høy puls – Foto: Ted

Fra mandag til tirsdag var Ted på overnattingstur, og da var det 3 bjørner innom i løpet av kvelden/natten. To av dem var veldig nærgående og lurte på hva som skjedde inne i hytta. Ted fikk litt høy puls, og Bølge og Krækling lå også denne gangen musestille under senga (snakk om isbjørnvarslere!!!). Et par av bjørnene var litt vanskelige å få skremt vekk, men morgenen etter var det ikke et dyr å se.

 

 

 

 

 

 

 

Bamsen som kom innom i går kveld viste seg fra sin beste side, og vandret etterhvert ut i sitt rette element og ble en skikkelig is-bjørn.

Hallo, skjer det noe her av? Foto: Ted

Kanskje det er noen å leke med her? – Foto: Ted

Det er ikke noe i veien med kreftene – Foto: Ted

Etterpå hadde han en oppvisning ute på isen – Foto: Ted

Her er den i sitt rette element, en virkelig is-bjørn Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er alltid en slutt på hvert isbjørnbesøk. Av og til går den nordover, av og til sørover og noen ganger over til vestsiden.

Her sier kongen av Arktis takk for seg for denne gang – Foto: Ragnar

 

Share

Dame oppdaget på Håpets øy

Bjørnespor på landkallen på Egseth-stranda – Foto: Ted

Vi tuller ikke! Vel egentlig er det nok ei enslig mor med barn vi oppdaget sporene til, på vei sørover langs stranda fra Krykjefjellet.

 

 

 

 

 

Bjørnetråkk bortetter stranda – Foto: Ragnar

Ei binne med en ett- eller to-åring på vandring. Yezzz! Vi er ikke alene på øya!!!

Hvor de har holdt til er ikke godt å si, men sporene var nok et par dager gamle. De har nok vært her en stund, da det ikke er mye is å skryte av for tiden. Iskart.

 

 

Veronin venter tålmodig mens vi gir beskjed til stasjonen om å se etter isbjørn – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Ragnar på vei opp Bekkeskaret – Foto: Ted

Årvåkne gikk vi videre, men sporene forsvant da vi satte kursen opp Bekkeskaret mot toppen av Iversen-fjellet, Hopens høyeste punkt – 371 moh.

 

 

 

 

Ragnar og hundene på toppen av Iversenfjellet – Foto: Ted

Flott tur opp i tåka, men det klarnet opp på toppen. Hjemturen gikk over Werenskiold-fjellet.

 

 

 

 

 

To fornøyde karer, Ragnar og Ted, på toppen av fjellet, som også var dagens mål – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Flott utsikt på vestsiden av Heniesalen – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

 

Nydelig lys å se tilbake på, da vi gikk oppover Werenskioldfjellet – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

For Ted var dette en ny, flott opplevelse på Hopen, og det var godt å ha med kjentmann

Share