ISBJØRN ISBJØRN ISBJØRN

Foto ved Jon Dørmenen.

Ja, så var den endelig kommet hit igjen. Isen har kommet og gått her siden vi kom hit omtrent men det er bare revespor vi har sett så langt. Isen har jo bredt seg ned helt til Bjørnøya så det var rart det ikke var noen som stakk innom. Men her på stasjonen har den ikke vært innom på kaffebesøk en gang, ei heller for å si hei til hundene.

Derfor var det oss som måtte ut og sjekke opp om hvor den hadde tilhold hen. Egentlig var det bare en utforskningstur Jørn Inge, Martin og Jon tok etter 4-obsen for å se om det gikk an å gå forbi fuglefjellet sør for stasjonen. Det var det. De gikk videre mot Kvalen, en steinformasjon på nordsiden av Egsetstranda. Så langt kom de ikke for plutselig ble de var et par blinkende øyne. I lyset av hodelyktene fikk de se to isbjørner som koste seg med det råtne kadaveret av en hvalross som hadde strandet der. De måtte grave seg ned i snøen til det.

Ekspedisjonen hadde med seg Suggen som vakthund og da han fikk ferten av isbjørnene, ble det fart på dem. Et par bestemte knurr fra Suggen og isbjørnparet la i vei utover isen.

Jørn Inge og Martin ser ned i gropa der isbjørnen har gravd seg ned til kadaveret av hvalrossen.
Spekklaget til hvalrossen vises nede i gropa. Masse god energi til isbjørnene.
Jørn Inge måtte ned og sjekke om det var noe spennende der. Om han hadde tatt med kjøtt og spekk av hvalrossen tilbake til stasjonen i håp om en bedre middag, hadde han nok blitt sendt på dør av kokken. I stedet fikk han servert salt kjøtt, kålstappe og raspeball til middag. Ikke helt det samme men….
Om han hadde tenkt å ta med kjøtt og spekk av hvalrossen tilbake til stasjonen i håp om en bedre middag, hadde han nok blitt sendt på dør av kokken. I stedet fikk han servert salt kjøtt, kålstappe og raspeball til middag da de kom tilbake. Ikke helt det samme men….

Brannsikkerheten tas på alvor

Det er en tradisjon her på ishavet at en må trene på ulike disipliner for å ivareta sin egen og sine kollegaers sikkerhet. Så også når det gjelder brann. Utrangerte brannslukningsapparat blir flittig brukt til trening. I dag gikk turen til båtstranda der Jørn Inge hadde rigget til et bål og et par brannslukningsapparat. På omgang fikk vi alle prøvd flere ganger å slukke bålet. Veldig nyttig læring og erfaring.

Pulverstrålen rettes inn mot bålet.
Et øyeblikk ser det ganske så dramatisk ut men kort tid etterpå….
så er flammen på vei til å bli slukket.
Jon har utløst pulverapparatet rettet mot bålet.
Og vips så var bålet slukket.

Isen legger seg rundt øya

Vi hadde ganske tykk is her i stasjonsbukta i tida før jul, men så kom det bølger og brøt den opp. Nå har drivisen kommet ned fra nord og strekker seg langt ned mot Bjørnøya. Sjøen har frosset ved stasjonen igjen også, selv om isen nok ikke er så tykk ennå. Mulighetene for å se en eller annen isbjørn er her nå, men foreløpig har vi ikke sett noe til hen eller spor av hen.

Fint er det å skue utover havet fra Trollkaillen og se isen strekke seg ut så langt en kan se. Bildene under er tatt med lang åpningstid og middels høy ISO.

Retning nord/nordøst med Knulterodden midt på bildet under nordlyset. «Stjernen» vi ser opp til høyre er planeten Jupiter som er den mest lyssterke planeten vi kan se her oppe akkurat nå.
Retning øst i retning Novaja Semlja. Jupiter i venstre øvre bildekant og med det lille dagslyset som blir bare lysere og lysere hver dag nå. Et skyopptrekk gled inn over oss og bragte med seg litt snø.
Utsikt rett sør med satsjonen under og med fyrlykta på Kofoedodden helt i sør på øya.
Stasjonen er godt opplyst i mørketida kl 13.00 på dagen.

Alle foto ved Bjørn Ove Finseth.

HIPP HIPP HURRA FOR JØRN INGE!

Så var det tid for en bursdag igjen og enda en unnskyldning for å spise kake her oppe i ishavet. Og nå ligger isen utenfor her igjen.

Stedlig leder, Jørn Inge Tomren, fyllte 48 år lørdag 6. januar og det ble selvsagt markert. Ved trekaffen ble det servert Budapestsrull som falt i smak og ønskemiddagen var pizza. Det ble servert hjemmelaget karamellis i mandelflarnskåler og med karamellsaus.

Dagen ble avsluttet i badstua.

Restaurering av badestampen.

Badestampen ble introdusert høsten 2005 her på øya og siden da har den vært et viktig element for velferden for de som bor her oppe et halvt år om gangen. Den ble flydd inn fra kystvakta med Lynx-helikopter 31. oktober, montert ferdig 4. november i garasjen og så tatt i bruk for første gang den 6. november 2005 (kilde: Bjørnar Martin Skarsem Weines som bestilte og monterte stampen på sitt opphold her sommeren 2005). Mange har vært ivrige på å bruke stampen opp gjennom sesongene, mens andre har vært litt mer nøkterne.

Den har levd et omflakkende liv. Den ble plassert ved nedsida av badstua nede på kanten av brinken rett nedenfor sørsiden av hovedbygningen. Etter noen år hadde erosjonen begynt å ta unna grunnen under stampen slik at stamp og badstue ble flyttet noen meter oppover høsten 2013. Dette ble ikke nok slik at stampen ble flyttet til den andre siden av badstua, men til slutt gravde sjøen ut mer og mer av brinken og hele anlegget ble flyttet nord for naustet, ved reservestasjonen. Sommeren 2020 tok daværende besetning fatt på å anlegge nye Hopen badeland, der badstue ble flyttet og satt opp ved fundamentet til det gamle aggregathuset. Stampen ble satt oppe på selve fundamentet. Det ble kort vei til hovedhuset men desto lengre vei ned til sjøen for dem som ville ta et avkjølende og forfriskende bad der.

Tidens tann hadde fart litt hardt med stampen, så i desember 2023 begynte stedlig leder og fagarbeider arbeidet med å restaurer gulvet i stampen. Den hadde begynt å gå i oppløsning.

Fagarbeider i bunnen av stampen. Foto: MS
Testfyring av ovnen. Den holder bra. Foto: MS

Etter noen hektiske dagers arbeid kunne besetningen igjen sette seg i stampen. Og fram til og med nyttårsaften er den blitt brukt hele tre ganger etter at den ble ferdigstilt i romjula 2023. Fyllingen av stampen ble kombinert med en brannøvelse der scenarioet var at stampen stod i full fyr og Bob var savnet. Bob ble funnet og det gikk med mye vann til slukkingen av «brannen» i stampen. Det vannet kom til god nytte senere på kvelden da ilden kontrollert foregikk i ovnen i stedet.

Premierebadet. Foto: MS