Istid

For enkelte av oss som er nybegynnere innen havis, åpner det seg en helt ny verden med et element som totalt lever sitt eget liv uten mye forutsigbarhet å spore. Isen kommer og går som den vil. I et øyeblikk ligger den den så fast, stabil og tilsynelatende sammenfrosset at man tenker at, nå skal det mye til for å ødelegge dette. I det neste øyeblikket slår bølgene inn mot land på akkurat samme sted.

Ismåling utført av stasjonssjef og kokk

Fram til julaften 2018 var det ikke noe tegn til isdannelse av betydning ved stasjonen . Etter den tid kom minusgradene og påfølgende periode med sørpe i sjøen tilsvarende konsistensen som slushen som selges på bensinstasjonen.

Lite is å se rundt juletider

Vi har fulgt spent med på iskartet som produseres hos våre kolleger med felles arbeidsgiver i Tromsø. Med isen vet vi bjørnen følger. Den 24. Januar var isen blitt god nok rundt Hopen og vi fikk besøk av første isbjørn ved stasjonen.

Gode isforhold rundt Hopen før og gjennom helga

I de siste dagene har isen vært stabil og gangbar. Denne isen skal nok mye til å knuse, var tankegangen hos undertegnede. Men man lærer.

En del av oppgavene her på Hopen er å gjøre ismålinger. På tirsdag var det tid for dette og isen var god nok til å få gjennomført det på en god måte. Vinden hadde økt i styrke fra øst. I grunn en gunstig vindretning for at ikke isen skulle forsvinne ut fra land. Økt press fra havet som sto på fra land dannet skrugarder av den nokså tynne isen. Spennende for noen som er vant til paddeflat ferskvannsis . Det nærmeste man kommer på innlandet er vell å ferdes på regulerte vann på vinterstid, med dens menneskeskapte «skruis».

Det skifter fort. På få dager har isen blitt presset mange mil tilbake

Det ferske iskartet viser tydelig at isen er veldig fleksibel og ikke til å stole på. Plutselig står vi her og har på ny den konstante lyden av dønningene som slår mot land og lukten av havet som minner oss på hvor vi er. Vi gleder oss til å følge med på issituasjonen fremover også.

Hvite vidder, isen i endring og flere isbjørnbesøk



Post-påske pleier ofte å være en flott periode, og det har det vært her oppe i år.

Hvite vidder på Hopen sett fra Iversen-fjellet – Foto: Bjørn

Selv om det ikke er mye snø, er det fortsatt hvite vidder på fjellet. Føret er det så som så med, hardt og skavlete, men på noen områder er det ekstra flotte forhold

Rectal examination : sphincter tone and prostate examination viagra kaufen ohne rezept The patient and his partner (if available) should be.

43mg/kg body weight of Sildenafil citrate more (Figure 2, 3 & 4).on patient complaints and risk factors outlined by the viagra for sale.

Sexual Dysfunctions – Special Issue 122 Fig.- Systolic Blood Pressure, SBP cialis prescription.

.

 

 

 

 

Godt å kunne sette spor på Hopen – Fine forhold enkelte steder – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

Det har blitt både kortere og lengre turer vestover, nordover og sørover, og vi nyter det når vi har fri

frontline health care providers will be exposed to most of viagra for sale 28Psychosocial history should cover symptoms of depression.

.

Sjefsmurer’n på Hopen har slurva litt her
. På vei ned Styggdalen – Foto: Ted

På tur opp på Småhumpen. Litt tindebestigning i et parti – Foto: Bjørn

På vei hjem fra Iversen-fjellet – Følger bjørnespor på isen – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isen er også lunefull. Her har vi hatt is så langt øye kan se med flotte skrugarder i nærområdet. Så plutselig brytes den opp og delvis forsvinner. På områder hvor vi hadde fine forhold for skigåing kvelden før, er all isen oppløst på morgenen. Det gjelder og passe på og ikke gå for langt ut.

Fasinerende krefter i isen – Foto: Ragnar

Isen kan også brukes til sledekjøring. Her med Bjørn, Krækling og Bølge – Foto: Ragnar

Isbjørnen dukket plutselig opp der Bjørn var på sledetur
. Her måtte Bjørn skremme bjørn – Foto: Ragnar

…og så en natt løste isen seg opp – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Isbjørnen har også vist seg fra den positive siden og avlagt oss besøk så og si hver dag den siste uka. Man blir både ydmyk og fascinert der den beveger seg mellom hundehusene, på brinken eller på isen
.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Å få besøk er alltid en adspredelse i hverdagen. Av og til hender det at det kommer ovenfra, og denne gangen var det et Orion-fly på rekognoseringstokt.

De kommer lavt innover øya og tar kontakt via radio. Et fascinerende syn og hyggelig gest av fpilotene – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Bjørnebo har tydeligvis vært stedet for nærkontakt med kongen av Arktis
. Som dere så i tidligere blogg, hadde Bjørn flere innom da han overnattet der for nesten en måned siden.

En spesiell opplevelse å stirre isbjørnen i øynene – Foto: Ted

Den ble veldig interessert og Ted fikk ekstra høy puls – Foto: Ted

Fra mandag til tirsdag var Ted på overnattingstur, og da var det 3 bjørner innom i løpet av kvelden/natten. To av dem var veldig nærgående og lurte på hva som skjedde inne i hytta. Ted fikk litt høy puls, og Bølge og Krækling lå også denne gangen musestille under senga (snakk om isbjørnvarslere!!!). Et par av bjørnene var litt vanskelige å få skremt vekk, men morgenen etter var det ikke et dyr å se.

 

 

 

 

 

 

 

Bamsen som kom innom i går kveld viste seg fra sin beste side, og vandret etterhvert ut i sitt rette element og ble en skikkelig is-bjørn.

Hallo, skjer det noe her av? Foto: Ted

Kanskje det er noen å leke med her? – Foto: Ted

Det er ikke noe i veien med kreftene – Foto: Ted

Etterpå hadde han en oppvisning ute på isen – Foto: Ted

Her er den i sitt rette element, en virkelig is-bjørn Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Det er alltid en slutt på hvert isbjørnbesøk. Av og til går den nordover, av og til sørover og noen ganger over til vestsiden.

Her sier kongen av Arktis takk for seg for denne gang – Foto: Ragnar

 

Riktig god påske fra alle oss på Hopen

God påske fra Smith, Voronin, Bjørn, Ragnar, Bølge, Gisle, Erland, Ted, og Krækling – Foto: Bjørn

Da skriver vi slutten av mars 2018 og påsken er godt i gang både på fastlandet og her oppe på Håpets øy
. Vi har vasket, pyntet med gult, smurt skia, funnet fram sjokolade  og solo og ser fram til deilige dager
.

 

Stasjonen i skikkelig påskevær
. Isen har dessverre trukket seg utover – Foto: Bjørn

 

 

Isens veier er uransakelige, og som sagt tidligere: «Ein skrugard kank’je vara evig, …». Den forsvant igjen for noen dager siden, uten at vi skjønner hvorfor. Men, vakkert er det uansett og den ligger der ute i horisonten. Nå ser det ut til at det fryser til og presses inn igjen.

 

 

Hundene fortjener også litt oppfriskning til påske, så nå har alle fått ny halm i sengen. Det ser ut som de er veldig fornøyde. Alle har stort sett holdt seg inne det siste døgnet.

Isolasjonen hjelper nok litt. Kanskje derfor Voroning stort sett sover ute? – Foto: Ted

Snø og is spas ut fra «entreen». Utrolig hvor rent og fint de har det inne i huset! – Foto: Ted

Så er ny halm på plass i innerste rommet
. Så får vi se om de han setter pris på det. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

De siste dagene har vi også hatt noen isbjørner innom. Dessverre kom en av dem halvannen time for sendt til gruppefotoet vårt.

Yezz, der har vi Smith! – Foto: Ted

Vent på meg da! – Foto: Ted

Men, hvor ble han av? – Foto: Ted

Av en eller annen grunn ser det ut til at bamsene har lagt sin elsk på Smith. Kanskje det går gjetord om han på øya? Han får umåtelig mye oppmerksomhet når de kommer innom. Heldigvis tar han det med stor ro og sier ingen ting
.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

GOD PÅSKE!

Påskestemning på Hopen – Foto: Ted

Skip i sikte – betyr forsyninger


KV Svalbard ankommet i løpet av natten, og nærmet seg ut på morran – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

Endelig dukket KV Svalbard opp ute i isen. Varer ble sendt fra Tromsø allerede Lørdag 20. januar. Noen dager etterpå var forsyninger ankommet Bjørnøya, så vi ventet spent på ankomsten hit. Dagene gikk, så fikk vi høre at våre varer måtte lastes om fra KV Andenes til KV Svalbard, da sistnevnte er den som kan gå inn i isen.

KV Svalbard gikk så nærme land som mulig. ca 500m, og 10 m dyp – Foto: Ragnar

 

Men den som venter, venter ikke forgjeves. Fredag morgen var det lys ute i isen, og etterhvert lå det et tydelig flott skip der ute. Med mye erfaring, la de seg så nærme land som mulig. Det krever sin styrmann, når det er strøm og isen beveger seg. Men heldigvis stilnet det etterhvert.

 

Traktoren er klar på land og Ragnar og Ted er klar til å skyve båten utover – Foto: Ragnar

Vi hadde ordnet det til slik at vi kunne frakte forsyningene fra KV Svalbard og inn med en av plastbåtene våre, som slede på isen. Først måtte Ragnar og Ted dytte, skyve og dra båten utover mot Kystvakta på lett skruis.

 

 

 

Etterhvert skjøt Kystvakta ut en line, slik at et tau kunne festes og båten kunne bli trukket utover. I tillegg dukket det opp 4 mann for å hjelpe oss.

4 staute karer var gode å ha der ute på isen for å hjelpe oss med båt og varer. – Foto: Ted

Vel framme ved KV Svalbard. Både litt spennende og spesielt å kunne stå på isen her ute ved båtripa  – Foto: Ted

Forsyningene ble losset ned på isen med Sjøbjørn, og styrmannen kom ned for å hilse på. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Første båtlast var klar til å fraktes i land – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Ragnar går på vannet
. Bare en drøy time etter råken var åpen, var den frosset til. – Foto: Ted

Mye strekk i tauet vårt, så når først båten løsnet så føyk den av gårde som en rakett og flere kasser føyk gjennom lufta. Heldigvis var det ikke eggene. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Inne på land var det festet en talje i flaggstanga, slik at traktoren kunne dra båten med forsyninger inn igjen. Da det var gjort ble forsyninger lagt i båten og dratt i land. To turer måtte til for å få alt i land. Ca 500m tau måtte til på hver side.

Ved landkallen skulle alt i land

Class IV Breathlessness at restproperly assessed and advised patients. buy viagra online.

. Godt vi hadde god hjelp av gutta fra Kystvakta. – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

Vi var utrolig heldige med ilandføringen. 15 kuldegrader og vindstille med flott, klar, lys himmel. Kunne ikke vært vakrere. Dagen før var det bitende kaldt, med 16 kuldegrader og 7-8 m/s nordavind, og i dag stek temperaturen til 0 grader, sønnavind og isen var sprukket opp.

Isen trakk seg utover, vi fikk land-råk, så godt det ikke var i dag de kom med forsyninger – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

 

En herlig gjeng vi alltid kan stole på – Foto: Bjørn

 

 

 

 

 

 

Tusen takk til KV Svalbard, besetningen og karene som hjalp oss nede på isen. De la alt til rette for å få varene trygt i land. Alltid hyggelig å få besøk,  føle at vi ikke er helt alene og ikke minst prate med andre enn oss sjøl.

Der forsvant de ut i isen. De ble invitert på kaffe, men beskjed fra båten var at strømmen var i ferd med å ta tak i isen. Så da var det bare å komme seg tilbake så raskt som mulig – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Bjørn og Ragnar er strålende fornøyd med endelig å kunne drikke melk igjen og Ted for å få melk i kaffen. For Erland (kokken) gjør det godt å ha et større utvalg for fortsatt å kunne tilby oss mye god mat.

Den store overraskelsen var gave fra kollegene på Bjørnøya, som hadde laget pakke til hver og en av oss, samt hjemmebrygget øl. De skrev at de gjerne ville ha flaskene tilbake til nytt brygg, så de sendte vi som flaskepost i land-råken i dag!

Nye perspektiver på stasjonen og «sukker-is»

Litt lysere dager, kuldegrader og lite vind gir nye perspektiver på stasjonen, flere opplevelser og en ny type is – «sukker-is»!

Isen som har lagt seg nesten en kilometer ut fra stasjonen er ingen vanlig is, men sammenpresset is-slush. Det har gjort at vi har en fin landkall og sammenpresset issørpe til skigåing langs stranden både nord og sør for stasjonen

Ragnar finner veien på landkallen under Fuglefjellet – Foto: Ted

Nordover var det ekstra flott langs fuglefjellet under Kollerfjellet.

 

 

 

 

 

 

Fuglefjellet og stasjonen sett fra nord – Foto: Ragnar

Vi kom oss forbi Knultodden (for de som er kjent), men ved neste strandpassering sa både hundene og isen stopp. Der var isen for myk og gynget for mye på bølgene.

 

 

 

 

En ivrig heiagjeng hadde vi også med oss
. Smith og Veronin heier fram Ted – Foto: Ragnar

 

 

 

 

 

 

 

 

Stasjonen sett fra Egsetstranda – Foto: Ted

Sørover kunne man gå på en smal landkall langs Krykkjefjellet. Heldigvis var det fjære på tilbakeveien. Bortetter Egsetstranda og forbi Camp Skakk lå det hauger med drivtømmer, men lite snø og mye stein sleit godt på skiene
.

 

 

 

Is-målingen i dag ble også en ny opplevelse. Rart å måle is-tykkelse når det ikke er «is». Det vil si at det ligger  meter tykk is-slush nesten en kilometer utover, men bare helt innerst har den blitt såpass sammenpakket at man kan gå på den.

Sammenklemt is-sørpe – Foto: Ted

 

 

 

Ragnar og Bjørn tar en velfortjent pause i «sukker-isen» – Foto: Ted

 

 

 

 

Lengre ut var det mer som å gå i sukker,Rart å sitte der ute i «sukker-isen» å kjenne bølgene bevege seg under oss. Uansett, is-måling ble det, alle fall på 50 og 100 m fra land.

 

 

 

Bjørn forsøker å gå, men synker nesten gjennom. Her var det nok lettere å krabbe – Foto: Ted

 

 

 

 

 

 

 

Med denne «sukker-isen» er vi spent på hvordan det blir med ilandføring av forsyninger som er på vei. Kan vi trekke plastbåten vår med varer oppå isen eller må vi få i land varene på vest-siden?

Mens vi venter kan vi nyte en spektakulær nordlyshimmel – Foto: Bjørn