Den største spenningen ved å være her på Hopen på vinters tid, er om vi får besøk av isbjørn. For at det skal komme isbjørn hit så må også isen legge seg rundt øya. Voksne isbjørn kan svømme over til Hopen fra Edgeøya, 100 km unna. Ligger isen utenfor øya kan isbjørn sikkert svømme inn til øya derifra også, men hvorfor skulle de det? Det er på isen selen er å finne. Det kan godt hende at kokken lager for god mat og at duftene spres utover havet og lokker til seg fremmede gjester. Men her får de ingenting.

Isen kom og gikk helt fra vi kom hit i begynnelsen av desember og har ligget ganske så fast fram til forrige uke. Da brøt den opp og forsvant. Fra toppene kan vi se isen ligge utenfor oss.

De første isbjørnene ble observert ved et hvalrosskadaver som har flytt i land rett sør for stasjonen. Der har de gravd seg ned til de råtnende godsakene og forsynt seg. Vi så de første glimt av isbjørn der 17. januar og siden da har det gått slag i slag. Noen har vist ute på isen, noen har vært innom stasjonen og blitt skremt bort mens andre har gått opp på Bjørnsletta. Det er også observert isbjørn på vestsida av øya og oppå Werenskioldfjellet.

33 isbjørn har vært sett ved stasjonen mens 17 er observert ute i terrenget. Tilsammen 50 isbjørn er blitt observert så langt. Vi håper selvsagt dette er bare starten, da det bruker å toppe seg i mars. Men vi får se. Vi er uansett fornøyd med det vi har sett så langt, selv om noen av dem har herjet med brennkaret. Dette måtte vi ta inn og få reparert.